av Magne D. Antonsen | februar 2, 2011  

Mammabloggere, her er en utfordring

Mammabloggerne får pepper om dagen og det er med god grunn.

I min daglige jakt etter innlegg til Lesernes VG følger jeg en rekke mammabloggere. De kan være fornøyelig lesing, men mest av alt er de til glede for besteforeldre, onkler og tanter.

En del mammablogger har form som gamle dagers fotoalbum. Fotoalbum som i en årrekke stod i bokhyllen og ble tatt frem med ujevne mellomrom for å mimre om familiens gleder og ferier. Det var ikke så farlig hva som sto der eller hvordan bildene så ut, for de forble innenfor familiens trygge rammer. I dag lager mange en blogg med det samme innholdet som disse albumene, men uten hjemmets fysiske beskyttelse.

Den private karakter i mange mammablogger gjør at jeg må være ekstra varsom når jeg vurderer om de kan frontes på Lesernes VG. Bilder av barn skal vi være særskilt varsomme med, og det gjelder også bilder som kan ligge i andre innlegg enn det vi linker til. Når jeg plukker innlegg til Lesernes VG må jeg ha i bakhodet at vi eksponerer bloggeren for veldig mange mennesker, og at ikke alle har gode hensikter. Selv om temaet bloggen tar opp kan være aktuelt, hender det jeg må vrake det på grunn av presentasjonen.

Langt på vei er jeg enig i kritikerne som mener at bruken av bilder av barn og beskrivelser av barns hverdag er uvettig hos mange mammabloggere. Det jeg finner mest interessant i mammabloggene er når de skriver om samfunnsaktuelle temaer fra sitt ståsted, uten at det private tar for stor plass. Jeg tenker for eksempel på temaer som sunn og enkel familiemat, strømpriser fra et mammaperspektiv, innredningstips for storfamilier i små leiligheter, kjæresteforhold med småbarn i huset osv.

Så dette er utfordringen: Fortell om hverdagens gleder og utfordringer slik at andre kan lære av din erfaring. Skriv om aktuelle hendelser og politiske saker med utgangspunkt i din hverdag. Bildene av barna dine kan du tryggere dele med familie og venner gjennom dropbox.

Les mer i debatten om mammablogger her:

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Espen Egil Hansen | januar 7, 2011  

– Hvorfor identifiserer du ikke den ekle innvandreren?

Jeg svarer hver dag på e-poster fra lesere. Noen er så interessante at de kanskje kan ha interesse for andre også. Av og til vil jeg derfor publisere mine svar her. Jeg anonymiserer avsenderen, dersom ikke annet er avtalt.

Denne har jeg fått fra en avsender i Danmark.

Hei, Jeg er veldig opprørt over å lese artiklen om den stakkar kvinne, som blev stukket ned med kniv av en ekkel innvandrer! Vi bliver ranet, voldtatt og drept av de elendige mennesker, som vi i godhet (i virkeligheden dumhet!) tar in i våre lande. VAR det derfor så vanskeleg å sette i BILDET AV GJERNINGSMANNEN??? Er det kanskje ulovligt i Norge? I er jo ikke for kloke, må eg si. I dag er der en artikkel i en dansk netavis, hvor en perker i går har forsøkt å knivdrepe to ansatte i en supermarket i København. Politiet har SELVFØLGELIG bragt fotoen av ham! Sådan feller vi i Danmark ganske mange forbrydere, volltektsmen og pedofile! I Norge lader det til, at man passer veldig bra på forbryderne, så at de stakler ikke bliver pågrepne…. Idioter! Frigiv bilder av slike forbrytere.
Referanseside: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10037049

Mitt svar:
Kjære xxx

Du bør ta et oppgjør med din egen forutinntatthet. Den tiltalte er, så vidt jeg vet, ikke innvandrer. Siden du skriver til meg på en merkelig blanding av dansk og norsk, kan det kanskje bety at du selv er innvandrer i et av landene? I så fall har du kanskje reflektert over hvor irriterende det er å bli stigmatisert på grunnlag av hvilket land du tilfeldigvis er født i.

Når det gjelder identifisering i kriminalsaker, er norsk presse, også VG Nett, svært restriktive. Deler av dansk presse har nok langt lavere terskel for identifisering. I VG Nett identifiserer vi i enkelte svært alvorlige saker, men svært sjeldent før domfellelse. I Vær Varsom-plakaten som er norsk, presses felles etiske rammeverk, er det et eget punkt som omhandler identifisering i kriminalsaker:

4.7. Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold. Vis særlig varsomhet ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskning, i saker som gjelder unge lovovertredere, og der identifiserende omtale kan føre til urimelig belastning for tredjeperson. Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer, ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger, når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans til de forhold som omtales, eller der identifisering hindrer at uskyldige blir utsatt for uberettiget mistanke.

Du kan lese hele Vær varsom-plakaten her:

Som du ser er det flere forhold redaksjonen må ta stilling til – også om en identifisering kan føre til en urimelig belastning for tredjeperson – f eks et barn av en tiltalt (på samme måte som vi ikke velger vårt fødeland, kan vi jo heller ikke velge våre foreldre).

Jeg synes selv at spørsmål om identifisering i kriminalsaker er noe av det aller vanskeligste jeg jobber med som redaktør. Veldig mange, også mange journalister, synes vi bør ha helt klare regler for når vi skal identifisere, og når vi ikke skal gjøre det. Men etikk er dessverre ikke matematikk, hvor svaret er rett eller feil. Jeg er ofte i tvil, og har lært at hver sak er forskjellig. Derfor må vi behandle hver enkelt sak grundig før vi eventuelt identifiserer. Jeg prøver også å minne meg selv på at de artiklene vi skriver blir liggende tilgjengelig på nettet for “alltid”. Da er det ekstra viktig at vi har gjort en skikkelig vurdering på forhånd.

Jeg er enig med deg i at saken med den 19 år gamle jenta som ble knivstukket, er helt forferdelig. Dersom han som er tiltalt virkelig er den skyldige, håper jeg politiet har bevis, og at han blir dømt i retten. Jeg håper også retten baserer sin avgjørelse på fakta og bevis – ikke følelser og forutinntatthet.

Takk for at du skrev til meg om et viktig tema, og godt nytt år!

Mvh
Espen Egil Hansen
Ansvarlig redaktør
VG Nett

PS: Jeg synes din e-post er så interessant at jeg legger den og mitt svar ut på vår blogg, slik at andre kan lese også. Jeg skal selvfølgelig anonymisere deg.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Magne D. Antonsen | november 10, 2010  

Vil du ha bloggen din på forsiden av VG Nett?

Nå kan bloggen din bli vist frem på forsiden av VG Nett

Hvilken blogger leser du?

For en stund siden åpnet vi VG-forsiden for alle bloggere under seksjonen som heter Lesernes VG. Målet var å vise frem gode blogger som kan skape debatt, refleksjon, alvor og glede. Det fine veldig mange gode blogger der ute som kan være aktuelle, og jeg tar veldig gjerne imot tips om blogger du liker. Send meg en e-post med bloggtips nå!

Så langt har jeg frontet 48 blogginnlegg og responsen fra bloggerne har vært overveldende. Jeg får gode tilbakemeldinger på e-post, og jeg ser at mange forteller om dette i bloggen sin (se her, her, her og her). Jeg har også holdt et øye med kommentarene og alle får en god del kommentarer.

Her er et utvalg bloggere som har fått forsideplass:

Send meg tips om blogger som bør få plass på VG-forsiden nå!

- Magne

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Magne D. Antonsen | oktober 25, 2010  

Wow, nå kan alle få bloggen sin på forsiden av VG Nett

Nå kan bloggen din bli vist frem på forsiden av VG Nett

Nå kan bloggen din bli vist frem på forsiden av VG Nett

Vil du vise frem bloggen din på forsiden av VG Nett? Ja, nå kan jeg kanskje hjelpe deg med det. Vi åpner nemlig Lesernes VG for gode og aktuelle blogger. Nå er det ikke bare VG-bloggerne som får plass der, men alle som blogger på norsk.

Send meg et tips om en god blogg nå!

Det fins så vanvittig mange bra blogger der ute som vi gjerne vil presentere for alle som leser VG Nett. Sterke meninger, historier og opplevelser. Velskrevne funderinger og morsomme tanker. De fleste er velkommne, men det er dessverre ikke plass til alle. Jeg kommer til å lete vidt og bredt etter gode og aktuelle blogger, men det er fint om du tipser meg om blogger som fortjener en plass.

Jeg hadde en sniklansering på onsdag med dette innlegget, og på torsdag ga jeg denne og denne hver sin plassering. I dag har jeg linket til denne og denne. Tilbakemeldingene så langt er veldig gode, og jeg håper alle som får en plass ser det som en klapp på skulderen for god blogging!

Hilsen Magne

(mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Audun Ytterdal | oktober 25, 2010  

VG tester fremtidens internett

VG Nett tar i bruk neste generasjons internett – er du klar fra kl 09:00 i dag?

Audun Ytterdal(t.v) og Tore Anderson(t.h) implementerer ipv6 på VGNett

Audun Ytterdal(t.v) og Tore Anderson(t.h) implementerer ipv6 på VGNett

Test deg selv her!

Når dagens internett ble oppfunnet for nesten tretti år siden, ble det gjort plass til i overkant av fire milliarder tilsluttede enheter. Dette trodde man alle at ville være mere enn nok i uoverskuelig fremtid. Men etter at datamaskiner og smarte mobiltelefoner har blitt allemannseie i alle verdenshjørner er vi i ferd med å gå tomme. Dette har vi skrevet om før, og tidligere denne måneden advarte organisasjonene som står for distribusjon av IP-adresser om at mindre enn 5% gjenstår. Disse blir etter all sannsynlighet brukt opp i løpet av våren.

Løsningen på dette problemet er neste generasjons internett-protokoll – IPv6. Der dagens protokoll, IPv4, kun har plass til 4,3 milliarder adresser, har IPv6 plass til 340 sekstillioner. Eller sagt på en annen måte: Om IPv4 er på størrelse med en golfball, er IPv6 på størrelse med sola. Så denne gangen har man tatt kraftig i.

VG Nett ønsker å ligge i forkant av utviklingen og vil derfor i morgen den 26. oktober ha en test-dag der vi, i samarbeid med A-pressen Digitale Medier og en av våre driftspartnere, vil aktivere IPv6-tilgang til www.vg.no. Dette vil komme i tillegg til dagens IPv4-tilgang, så om du ikke har IPv6 fra din internettleverandør vil du fortsette å bruke IPv4 som før, og vil ikke merke at noen forskjell fra i dag. Det er slik det skal være – IPv4 og IPv6 er «under panseret»-teknologier som vanlige brukere ikke skal trenge å forholde seg til.

Vi er imidlertid kjent med at et fåtall brukere på Internett har datamaskiner som tror de har IPv6-tilgang, selv om de egentlig ikke har det. Dette gjelder spesielt brukere av Apple Mac OS X og eldre versjoner av Opera. Disse vil i verste fall kunne oppleve VG Nett som utilgjengelig på testdagen.

Er du en av dem? Test deg selv her!

Hvis du er en av de brukerene som har problemer vil det være mulig å sende inn et tilbakemeldings-skjema på test-siden slik at vi kan hjelpe deg direkte. Om du har andre spørsmål eller innspill, vennligst bruk kommentarfeltet under.

Ønsker å vite mer om hvordan dette fungerer rent teknisk har Tore Anderson skrevet litt om dette på sidene sine.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av René Svendsen | april 2, 2010  

VG Nett har færre feil enn noensinne

Den språklige kvalitetsdugnaden VG Rett gir resultater allerede nå – lenge før vi slipper til de “eksterne korrekturleserne”.

VG Rett er nemlig først og fremst en intern språkrøkt i VG Nett og VG-huset for øvrig. I omlag to uker har ansatte i VG hatt tilgang til VG Rett, og har dermed raskt og effektivt kunnet melde inn feil i artikler på VG Nett. Det har gitt to merkbare effekter;

1) Journalistene har fått enda større fokus på å levere høyere språklig kvalitet i hver eneste artikkel som produseres, uavhengig av tidspress.

2) De feilene som likevel slipper gjennom denne kvalitetskontrollen blir fanget opp og meldt inn raskt, slik at de kan bli rettet etter mye kortere tid enn før.

Vi som i lang tid har hatt et særlig fokus på den språklige kvaliteten, tør nå påstå at VG Nett har færre feil enn noensinne. I løpet av disse to ukene har det nemlig blitt rettet mer enn 700 feil. Den vanligste feilen er kommasetting, og kanskje ikke noe den “gjennomsnittlige” leseren legger spesielt merke til, siden kommaregler er intrikate og i enkelte tilfeller noe tvetydige. Videre har vi oppdaget og rettet mange tastefeil, som osgå, mne o.l. Feilskrevne navn, manglende bindeord og da/når-feil har også forekommet. På den lyse siden har vi ikke hatt noen og/å-feil (i hvert fall ikke som er meldt inn).

Det er også – ikke overraskende – de artiklene som skrives om pågående nyhetshendelser som har flest feil. I disse situasjonene har journalistene naturlig nok marginalt med tid til å lese feilmeldinger fra VG Rett og redigere teksten i henhold til meldingene, men like fullt har vi prioritert å gjøre nettopp det.

Etter dette blogginnlegget der vi lanserte VG Rett og etterlyste språkbevisste og engasjerte lesere som ville forsterke vår språkrøkt ved å bli eksterne bidragsytere til kvalitetsdugnaden, opplevde vi en respons vi aldri våget å håpe på. Det skal innrømmes at ambisjonen om å få med 100 lesere føltes ganske “hårete”, og at vi var forberedt på å få langt færre. Men i løpet av to-tre timer etter at etterlysningen ble publisert, hadde det kommet inn nesten 200 e-poster. Og mer oppsiktsvekkende var det at kvaliteten på kandidatene er gjennomgående langt høyere enn vi hadde trodd på forhånd. Derfor vurderer vi nå om vi skal ta med flere enn 100, og kanskje så mange som 150. Utvelgelsen starter uansett etter påske, og innen utgangen av april skal vi ha alle på plass.

I mellomtiden benytter vi anledningen til å takke for responsen og for det rørende engasjementet som mange av kandidatene legger for dagen.

Til dere som er kritiske til at vi benytter oss av “gratis arbeidskraft” vil vi bare understreke at det er aldeles frivillig å delta i VG Rett. For oss er dette først og fremst en systematisering og effektivisering av alle løsrevne henvendelser vi får til daglig på e-post hit og dit, som omhandler nettopp feil i artikler. Se for eksempel denne henvendelsen fra en av kandidatene som har meldt seg til “VG Rett-tjeneste”:

“Hei! Jeg tar redigeringsoppgaven på strak arm!
Gjennom årenes løp har jeg sendt utallige meldinger via tips-rubrikken på VG Nett, meldinger om skrivefeil, faktafeil, til dels lettvinte og dårlige oversettelser hentet fra utenlandske byråer, osv. Jeg er mer enn gjerne med på å gjøre nettsidene bedre; jeg bruker mye tid på VG Nett, og har en svært god vurderingsevne og øye for språket vårt.
Hilsen vaktsjef ;)

Og til Yngve Nordgård, leder i Norsk forening for språkkonsulenter, som mener at VG Nett med dette tar levebrødet fra hans medlemmer, vil vi nok en gang understreke at VG Nett aldri har hatt lønnede, eksterne korrekturlesere, og dermed selvsagt ikke fratar noens levebrød ved å såkalt crowdsource deler av denne oppgaven i VG Rett.

Fortsatt god påske (og meld gjerne inn feil i denne teksten via kommentarfeltet nedenfor)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av René Svendsen | mars 23, 2010  

Vil du gjøre VG Nett bedre?

Er du en av de kvalitetsbevisste leserne som irriterer deg over skrive- og faktafeil på VG Nett, gir vi deg nå muligheten til å bruke frustrasjonen konstruktivt.

Enhver feil på VG Nett er én feil for mye, og vi skal være de første til å erkjenne at vi har et markant forbedringspotensial i så måte. Ikke sjelden får vi mail fra engasjerte lesere som påpeker feil, og som ber oss i lite flatterende ordelag om å skjerpe oss. Det gjør vi selvsagt, og journalister i VG Nett er alle levende opptatt av god kvalitet i alle ledd. Vi skal ikke dvele ved årsakene til at feil likevel forekommer, men nøye oss med å konstatere at den enorme tekstproduksjonen under et kronisk tidspress gjør det svært vanskelig å unngå.

Så hvordan kan vi bli betydelig bedre på dette området? Svaret er like innlysende som det er genialt, og tar oss tilbake til de engasjerte mailene fra kvalitetsbevisste lesere nevnt ovenfor; vi lager en løsning som gjør det uhyre enkelt for disse å melde fra om feil. Samtidig gjør vi det minst like enkelt for VG Netts redaksjon raskt å rette innrapporterte feil. Og løsningen kaller vi selvsagt VG Rett!

Som tenkt, så gjort, og nå er VG Rett ferdig testet internt på VG-huset, og klar for lansering.

Utvikler Tommy Jocumsen har laget VG Rett, og beskriver den på følgende måte:

- Det er en liten applikasjon som installeres i nettleseren din, og som gir deg et rapporteringsvindu nederst til høyre i de fleste artiklene på VG Nett (ikke minMote, Dine Penger og E24). Her kan du enkelt markere tekst med feil, foreslå endring og sende inn. Meldingen går til journalisten(e) som har skrevet saken, og/eller til et vakthavende ledd dersom journalisten(e) ikke er på jobb. Dermed skal det i de fleste tilfeller ta få minutter før feilen er rettet, forteller Jocumsen.

Slik ser  applikasjonen ut

Når vi nå skal la et utvalg lesere ta i bruk VG Rett, må vi være litt kresne, og forbeholder oss retten til å plukke ut omlag 100 personer av dem som melder seg på. Derfor ber vi om at du skriver en kort begrunnelse for hvorfor du er kvalifisert til å være “korrekturleser” på VG Nett, og sender det i en mail til magnea@vg.no

Vi kan dessverre ikke betale noe for jobben som skal gjøres, men lover å lage en “VG-lista Korrekturlesere” der de beste dugnadsleserne blir gjort stas på.

På forhånd tusen hjertelig takk!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Magne D. Antonsen | februar 19, 2010  

VG Nett åpner for kommentarer på reiseartikler

VG Nett er en av de få nettavisene i Norge som ikke lar lesernes kommentere artikler. Vi slipper inn bloggere som linker til oss via Twingly, vi tar inn relevante debatter fra VGD og blogger fra VGB, og slipper leserne til i nettmøter og CoverIt Live.

Nå har vi åpnet for kommentarer på reiseartikler.

Systemet vi tester ut heter Disqus og brukes av flere andre nettaviser allerede. I første runde vil vi se hvordan dette fungerer for oss, men hvis vi finner mangler kommer vi også til å teste kommentarsystemet Echo.

For oss er det særlig viktig at:

  • det er enkelt å legge igjen en kommentar
  • den som skriver kommentaren i hovedsak lar seg identifisere
  • kommentaren er meningsfull eller nyttig i forhold til artikkelen

Enkelt

VG Nett leses av 1,5 millioner mennesker hver dag og det er viktig at de aller fleste forstår hvordan de kan kommentere sakene våre. Det er også viktig at det kommer tydelig frem hva som er vår redaksjonelle artikkel og hva som er lesernes bidrag. Etter noen dager med testing ser det ut til at kommenteringen er enkel og forståelig for de fleste, men det er fint om du gir oss beskjed hvis du mener kommenteringen kan bli enda enklere og bedre.

Anonyme vs. navngitte kommentatorer

Vi ser en tendens til at deltakere på nett i større grad står frem med sitt eget navn og dette er noe vi ønsker å bidra til. Pålogging med Facebook er et skritt i den retningen. Et annet bidrag til å fremme kjente deltakere i debatten er profilsiden som følger med Disqus. Alle kommentarene samles nemlig på profilen til den som er logget inn, slik at alle som vil kan danne seg et inntrykk av hvem de kommenterer sammen med.

Nå i begynnelsen holder vi åpent for gjestekommentarer. Disse blir forhåndsmoderert og vil til tider bli liggende på vent en stund før de kommer ut. Etter en stund vil vi vurdere å skru av denne muligheten, og tvinge alle til å være innlogget når de skriver.

Meningsfulle og nyttige kommentarer

I en ideell verden er alle kommentarer reflekterte og nyttige men virkeligheten viser noe annet. Derfor må vi ha gode muligheter til å fjerne de kommentarene vi mener er upassende eller skaper støy, og vi har gode muligheter for fortløpende moderering. I hovedsak ønsker vi at journalisten som har kjennskap til saken skal følge opp kommentarene, men vi har også et etablert moderatorteam som skal ta seg av kommentarer vi blir varslet om. Hvor nivået skal ligge vil vi vurdere fra sak til sak og over tid. Kanskje skal vi være strenge på noen saker og bare slippe gjennom et fåtall kommentarer som holder høy kvalitet, mens vi lar følelsesutbruddene strømme på i andre saker.

Her er saker du kan kommentere, og når du har gjort deg opp en mening kan du komme tilbake hit og si hva du syns. Du kan også sende tilbakemelding på e-post magnea@vg.no.

Om Magne D. Antonsen: Jeg jobber med leserinnhold på VG Nett. Arbeidsoppgavene mine består i å redigere Lesernes VG, lede moderatorteamet, bidra i utvikling av nye tjenester og holde kontakt med brukerne av lesertjenestene til VG Nett.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Jo Christian Oterhals | november 24, 2009  

VG Netts forsider gjennom historien

Bare for å illustrere at vi har endret oss gjennom tidene: Her er noen highlights.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

av Jo Christian Oterhals | november 24, 2009  

Nytt forsidedesign på VG Nett

I dag endrer vi forsiden på VG Nett. Vanligvis er ikke sånne ting en nyhet for andre enn oss selv, men noen ganger, som i dag, trår vi litt hardere til. Sist vi gjorde en så stor omlegging av forsiden var i 2001, så det er ikke til å legge skjul på at vi er spente på hvordan dagens omlegging blir mottatt. Jeg skal her gi en smakebit av hva som kommer senere i dag (se skjermdump nederst i denne posten).

Selv om vi har hatt et design som har fungert bra for oss i mange år, så har rammene vi la for oss selv i 2000 nå gitt oss et kaotisk preg. I VG Nett setter vi pris på dette kaoset, men det er ikke til å legge skjul på at nye redigeringsmuligheter og annonseformater vi har lagt på i løpet av de ni foregående årene, har gjort at forsiden etter hvert har blitt for uoversiktlig og omfattende.

De synligste endringene for sluttbrukeren er trolig at vi nå fjerner menyen på venstre side. Dette er grep vi allerede har gjort på nye seksjoner som Min Mote, men nå ruller vi ut denne endringen også på forsiden. Menyen flyttes opp i toppen, og er tilsynelatende langt mindre enn før. Nå har vi ti hovedvalg i menyen, mot kanskje det femdobbelte tidligere. Men det er ikke slik at man finner færre ting enn før: Vi går nå over til å bruke dropdown-menyer som gir flere valg. Alt i alt kan man via menyen finne flere ting enn tidligere, men den fremstår likevel som enklere.

Vi går også ut i bredden. Som kommentert andre steder på nett, tilpasser vi nå bredden på VG Nett til skjermer med 1280 piksler bredde. Vi ser av våre statistikker at dette er den mest utbredte skjermstørrelsen blant våre brukere. Imidlertid vet vi at det fremdeles er noen som har mindre skjermer. Denne størrelsen er blitt spesielt vanlig på små netbooks. Derfor har vi valgt et prinsipp om at alt redaksjonelt materiale skal få plass innenfor 1024 piksler.

En sammenligning mellom ny og gammel forside (bildet under bytter mellom gammel og ny forside hvert femte sekund). Vær obs på at annonseformatene ikke er helt riktige i eksempelet under:

Den økte bredden gir oss nye muligheter redaksjonelt. Hovedløpet med artikler er nå økt i bredden fra ca. 460 piksler til 590 piksler. Dette betyr at vi har bedre plass til saker og oppslag. Det betyr også at vi nå kan legge flere saker i bredden – tidligere har vi vært begrenset til to. Ved helt spesielle tilfeller kan vi også la hovedoppslaget dekke hele bredden, tett oppunder 1000 piksler. Det betyr kort sagt at vi nå visuelt kan skille mellom de virkelig store nyhetene og de mer gjennomsnittlige på en helt annen måte enn før.

Høyrespalten vår har også vært gjennom store endringer. Den har også økt i bredden og er blitt dobbelt så bred som tidligere. Med det grepet håper vi å kunne gi bedre plass og forbedret synlighet til de mer langtlevende sakene våre, som tester, faktastoff, og annet som ikke nødvendigvis er utelukkende dagsaktuelt.

I tillegg kommer forbedringer som i utgangspunktet kan virke som småpirk: Mulighet til å legge titler som overlay over bilder, langt større fleksibilitet til å bygge layout basert på tårn, saker i bredden, osv. Jeg kunne gått i detaljer her, men det har trolig ingen hensikt: Mulighetene vi nå har fått er mange. Permutasjonene av dem enda flere. Så tiden vil vise hvordan vi faktisk kommer til å utnytte dem.


Annonser

Den økte bredden har også gitt oss mulighet er å rydde opp i områdene med størst annonsetetthet. Gevinsten av det er tosidig: Både redaksjonelt innhold *og* annonsørenes budskap blir mer synlig og uforstyrret fra hverandre.

En effekt av dette er også at det blir færre annonsekollisjoner, dvs. annonser som står ved siden av andre annonser. Vi håper med det å unngå kollisjon av for mange budskap på en gang. Igjen er dette et grep vi mener gjør annonsørenes budskap enda mer synlig enn tidligere.

Annonsørene får også noen nye muligheter: For de som nå ønsker å trå litt ekstra til og nå kundene sine med budskap som slår litt ekstra, så vil man nå ha mulighet til L-formater som er enda mer synlige enn de vi har hatt. I tillegg får man en helt ny mulighet, et såkalt sticky-format. Dette er et vanlig sideboard som blir stående fast når man scroller nedover siden. Her har vi fått et nytt format med veldig god synlighet, som vi tror kan være interessant for mange med spesielle budskap.

Det mest praktiske endringer for våre annonsører er ellers at toppboardet også øker i bredden, fra 768 piksler til 990, og at nettboardet går opp til 580 piksler i bredden fra 468 piksler.  Det økte arealet gir størrelse fleksibilitet for å utforme kreative budskap.

Det siste er at usolgte posisjoner nå ikke er synlige. Det kan synes som en bagatell, men det betyr at de solgte budskapene er de som får synlighet først og fremst. I det store og hele mener vi at alle disse grepene er verdiøkende for annonsørene våre.


Faste plasser

Vi vet at svært mange har satt VG Nett som sin startside, og det tar vi konsekvensen av i det nye designet. Mye informasjon man tidligere har måttet klikke seg fram til, er nå synlig og lett tilgjengelig på førstesiden. Det meste av det ligger nederst på forsiden.

Vi har hatt mange faste plasseringer også på den gamle fronten, men nå har vi valgt å samle alle disse tingene i bunnen av siden. Det betyr at blant annet VGs papirutgave, Morten-M og Dilbert får nye hjem på VG Nett-forsiden. Men synligheten er like god som før, og i Dilberts tilfelle betyr det faktisk mer synlighet: Nå kan du lese hele Dilbert-stripa uten å klikke deg videre.

Det som skjer med Dilbert har skapt et prinsipp for andre populære tjenester: Våre to populære tjenester Vær og TV-guide har nå fått faste plasseringer, og om du bare ønsker et overblikk over hva som går på TV akkurat nå eller hvordan været er for øyeblikket, kan du få det uten å gå noe sted. Den informasjonen er nå tilgjengelig med et øyekast.

Været, som har blitt liggende i toppen som før, har fått bedre plass og er nå også blitt personaliserbart. Tidligere har vi på front vist hvordan været er i Oslo akkurat nå. Men nå kan du selv velge det stedet du ønsker å følge med på.


Tekniske forbedringer

En ny forside innebærer mange endringer også teknisk. Jeg tenkte jeg skulle nevne noen av de viktigste for meg.

En overordnet målsetning er at vi skulle kunne gjøre disse endringene uten å bli tyngre enn før (i kilobytes). Men i tillegg har vi utforsket nye teknikker, som bruk av sprites i stedet for grafiske enkeltelementer, i et forsøk på å minimere antallet requests mot serverne når siden lastes. De færreste av dere vil reflektere over akkurat dette – og det skal dere ikke heller.

Men for teknisk interesserte kan jeg si at dette effektiviserer lastetiden, spesielt i nettlesere som Internet Explorer 7, som til enhver tid ikke kan ha mer enn to samtidige requests gående mot en server. Når en side består av noen hundre request ender man med at det ikke er tyngden som er mest avgjørende for lastetiden, men tiden det faktisk tar å åpne og lukke forbindelsen til serveren for hvert element. Bruk av sprites er ett av flere grep som er gjort for å minimere dette.

All grafikken i toppen ligger for eksempel i en enkelt fil.

Jeg vil tro at noe sånt tidligere ville bestått av 25 elementer; nå er det redusert til ett element.
Ellers er forsiden nå i enda større grad enn før laget med XHTML. Så vidt jeg kan se er også de siste ikke-CSS-baserte layout-teknikkene nå fjernet. Noen av verktøyene våre produserer riktignok fremdeles litt for verbos kode, men det er ting jeg vil tro vi får ryddet opp i etter hvert. Vi har også dristet oss til noe mer JavaScript-avhengighet enn tidligere, blant annet i forbindelse med menyen. Men som hovedregel skal det meste fungere også for de som av en eller annen grunn har valgt å slå JS av.

Målsetningen vår har vært å produsere en rikere forside uten at den blir verken tyngre eller tregere, og så langt ser det ut som vi har lyktes med det.


Vi vil ha dine tilbakemeldinger

Når vi legger ut den nye forsiden, vil vi gjerne ha dine tilbakemeldinger. Det kan du enten komme med her, eller i dedikerte tilbakemeldingsskjemaer vi legger ut på fronten.

Noenlunde slik blir det seende ut.  Legg merke til at annonseformatene ikke er helt riktige på dette skjermbildet.

Vi svarer på deres spørsmål live nå.

Dere kan også komme med direkte tilbakemeldinger til meg på twitter: @oterhals

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Eldre innlegg »

Kategorier

Tips oss hvis denne bloggen er upassende

Denne bloggen blir ikke forhåndsredigert av VG Nett. Bloggens eier står ansvarlig for alt innhold.
Ingenting varer evig og nå er vi dessverre ved veis ende. VGB er lagt ned og vil ikke komme tilbake.
VG Blogg var en tjeneste levert av VG Multimedia AS. Henvendelser rettes til: Magne Antonsen
Ansvarlig redaktør/Administrerende direktør: Torry Pedersen
Redaktør digitalt Espen Egil Hansen. Redaktør avis: Helje Solberg. Politisk redaktør Hanne Skartveit
Digital direktør: Jo Christian Oterhals. Sentralbord VG: 22 00 00 00